På Underøy er det i dag statlig sikrede friluftsområder samt beiteområder for dyr. Det har vært ulike oppfatninger om kommunens mulighet for å etablere tilrettelagt atkomst over land til Hoveheia. En endelig avklaring er viktig for ulike brukere av området. For å sikre både hensyn til friluftsliv og beitedyr.
Saken kort forklart
Det har vært ulike oppfatninger av kommunens rettigheter på Underøy. Både med tanke på etablering av atkomst over land til Hoveheia (se bilde), og videreføring av eksisterende vei ned til sjøen. Etter gjennomgang av alle relevante dokumenter er det nå konkludert.
Kommunen har ikke juridiske rettigheter til å fremføre veien på Underøy ned til sjøen. Tidligere Lindesnes kommune aksepterte i sin tid som vilkår at man ikke skulle legge til rette for adkomst fra land til Hoveheia ved etableringen av skjærgårdspark i de statlige sikrede områdene på Underøy. Grunneier gikk da inn på en frivillig avtale som siden har gjort store områder tilgjengelig og tilrettelagt for allmenheten. Dette la rådmannen til grunn i sin innstilling om å ikke legge til rette for atkomst over/via land til Hoveheia. Rådmannens innstilling ble vedtatt.
Statlig sikret friluftsområde
Et område som kommunen eller friluftsrådet har sikret gjennom kjøp eller bruksavtale for allmennhetens bruk, med støtte fra staten (i dette tilfellet bruksavtale). Målet er å ivareta viktige friluftslivsområder og forvalte dem slik at de er tilgjengelige og attraktive, og flere får gode muligheter til friluftslivsopplevelser og -aktiviteter.
(Kilde: Miljødirektoratet)
Følg skilting når du besøker Underøy
Underøy har to av kommunens største sauehold. Vis hensyn til dyr på beite og følg skiltingen når du besøker øya.
Gressarealet ved Draiet på Underøy er innmark. Kommunen regner strandarealet her som en del av innmarka. Sauer og lam beiter her, de bruker strandarealet til og fra beite og drikkevannskilde, samt til hvile. Området er smalt og mange bruker området til fiske, rekreasjon og trening. Kombinasjonen av disse forholdene ligger til grunn for at reglene etter friluftsloven for ferdsel i innmark gjelder her.
Hva sier friluftsloven?
Friluftsloven skiller mellom innmark og utmark. Allmennheten har rettigheter til ferdsel og opphold i utmark. De samme rettighetene gjelder ikke i innmark (med mindre marka er frossen/snødekt). Det er derfor viktig å sette seg inn i grensene mellom innmark og utmark. Dette er i noen tilfeller enkelt, men kan i andre tilfeller være vanskelig.
Dyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite er eksempler på innmark som vises i Gårdskart fra NIBIO (norsk institutt for bioøkonomi) og som også kan finnes i Kommunekartet ved å slå på kartlaget “markslag”.
I friluftsloven § 1 står det: “Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.”
Siste del av setningen – samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker, kan by på utfordringer. Hva som er et “liknende område” og hva som er “utilbørlig fortrengsel” er som regel ikke synlig ut fra terrenget. Forholdene og bruken av stedet må kartlegges.
Hvis det er tvil om et område er innmark eller utmark, kan eier eller bruker henvende seg til kommunen og be om en avklaring.
Hva gjelder på Underøy?
Lindesnes kommune har gjort en slik avklaring for området på Underøy som kalles Draiet, og som ligger mellom de to skjærgårdsparkområdene Mollen og Hoveheia. Her er det en blanding av jordbruksareal og annet areal.
Ved førstegangs kartlegging i 2022, ble det ikke trukket en klar konklusjon. Ved en ny gjennomgang i 2024, konkluderte den tverrfaglige arbeidsgruppa i kommunen med at området skal regnes som innmark.
Begrunnelsen
- Formuleringene i forarbeidene til friluftsloven legger til grunn at næringsinteresser og beitedyr skal beskyttes.
- Rettspraksis har hatt en tendens til å favorisere friluftslivet når interesser veies mot hytte/hustomt/ikke-bruk. Samtidig er det slått fast at «allemannsretten vil ha mer utfordrende for å få gjennomslag i forhold til grunneiers næringsinteresser enn i forhold til vedkommendes ønske om uforstyrret bruk av eiendommen til rekreasjonsformål.» (Yxney-dommen).
En samlet vurdering av forholdene på stedet:
- Omfanget av beitedyr - behovet for å bruke alt tilgjengelig beiteareal (ca. 150 sauer på beite fra mai til november/desember).
- Topografiske forhold ved Draiet (smalt bindeledd mellom beitets sydlige og nordlige del).
- Dyrene trekker seg unna områder med støy og hunder.
- Bruken av området til friluftsliv er omfattende - påpekt av flere kilder
- Dyrenes behov for tilgang til ferskvannskilden ved Draiet.
Det understrekes at vurderingen gjelder situasjonen slik den fremstår nå, og at spørsmålet må vurderes på nytt hvis viktige forutsetninger endrer seg.