Luftveis- og allergiplager, samt hjerte-, kar- og lungesykdommer kan øke for enkelte grupper.
Høyere temperaturer og mer nedbør kan føre til økning av smittebærere og sykdommer vi nå har få av. Fuktigere klima kan også gi bedre vekstvilkår for både virus, bakterier og sopp.
Matproduksjon, matsikkerhet og rent drikkevann kan trues av flom og tørke. Også den psykiske helsen kan påvirkes negativt. Klimaendringer kan gi bekymring og usikkerhet for fremtiden, og flere vil bo i områder utsatt for flom og skred. Det rapporteres om økt forekomst av posttraumatisk stresslidelse, depresjon og angst i etterkant av ekstremvær og naturkatastrofer.
Sårbare grupper (barn, eldre, personer med underliggende sykdommer, og personer som er økonomisk sårbare) vil bli hardest rammet. I Lindesnes kommune utgjør barn 0-17 år og eldre over 80 år 27 prosentandeler av befolkningen, 10-11 prosent av hele befolkningen lever i vedvarende lav inntekt.
En friskere befolkning vil være mer motstandsdyktig og bedre rustet til å møte klimaendringene, redusere behovet for helsehjelp, medisiner og medisinsk utstyr. Gang og sykkelveier, fortetting og tilgang til gode uteområder og gode boområder regnes som helsefremmende og klimasmarte tiltak blant annet.
Oppvekstprofilen 2025 – innvandring og inkludering
Tema for årets oppvekstprofil er inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Nøkkeltall for kommunen:
- Andelen barn (0-17 år) i kommunen per 1.1.2024 som er innvandret eller norskfødt med innvandrerforeldre, er lavere enn i landet som helhet.
- Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet.
- Andelen ungdomsskoleelever som svarer at de opplever tilbudet av treffsteder for unge som svært bra eller nokså bra er høyere enn landsnivået.
- Andelen ungdomsskoleelever som har mange psykiske plager, er ikke signifikant forskjellig fra landsnivået.
Med krigen i Ukraina har det kommet flere barn og unge i alle kommuner. Nesten halvparten av barn og unge med innvandrerbakgrunn i Norge har bakgrunn fra Europa, en tredjedel har bakgrunn fra Asia og 20 prosent fra Afrika.
De aller fleste barn som vokser opp i Norge klarer seg veldig godt i oppveksten og gjennom utdanningsløpet, enten de har innvandret eller ikke.
Innvandrerbarn har større risiko knyttet til foreldres utfordringer med økonomi, arbeidsliv, helse og boforhold. Utfordringene henger ofte sammen med foreldres utdanningsnivå, fluktbakgrunn og kort botid i Norge. Dette kan føre til lavere deltagelse i de unges fritid, utdanning, arbeidsliv og sosiale nettverk.
God integrering og inkludering krever at mange jobber sammen – innbyggere, stat, fylke og kommune, frivillige organisasjoner m.m.
Om folkehelseprofilen og oppvekstprofilen
Hvert år publiseres en folkehelseprofil og en oppvekstprofil for hver kommune. Tidligere har folkehelseinstituttet (FHI) hatt ansvaret for å lage profilene. Fra 2025 er det helsedirektoratet som har dette ansvaret. Den nye statistikkbanken Folkehelsestatistikk erstatter Norgeshelsa og Kommunehelsa.